Hypnose kan brukes til å gå tilbake i tid, også kalt regresjon. Man kan gå tilbake til tidligere opplevelser i dette livet, f.eks. barndommen eller tilbake til «tidligere liv».
Hypnose kan brukes til å gå tilbake i tid, også kalt regresjon. Man kan gå tilbake til tidligere opplevelser i dette livet, f.eks. barndommen eller tilbake til «tidligere liv».
Regresjonsterapi tar utgangspunkt i glemte opplevelser som ligger lagret i det ubevisste og i kroppen. Slike opplevelser kan stamme fra barndommen, tiden før fødelen, eller det som kan oppleves som tidligere liv. Disse minnene kan være negative og virke forstyrrende på vårt mentale, følelsesmessige og psykiske velvære. Eksempler på resultatet av slike negative minner kan være fobi, angst, dårlig selvtillit mm.
Ved traumer og problemer som stammer fra dette livet, kan vi arbeide direkte med problemene, men vi kan også velge å forflytte oss til et tidligere liv med et tilsvarende tema og bearbeide traumet der. F.eks. kan man ha overbevisninger om at «jeg er ikke god nok», «jeg er ikke flink nok», «jeg er ikke verd å elske» eller «jeg er ikke flink nok til å skrive». Ved å arbeide med disse overbevisningene kan man finne årsaken til at de oppsto og dermed bearbeide dem bed hjelp av regresjonsterapi.
Det er ingen forutsetning at terapauten eller klienten må tro på tidligere liv for at teknikken og prossesen i regresjon skal fungere.
Det er forskjellige teorier om hva som egentlig skjer når man går i regresjon, noen tenker at det er virkelig – noe konkret som har skjedd i et tiligere levd liv, noen tenker at det er en metafor for å knne bearbeide f.eks. et traume indirekte og noen tenker at det er det kollektive ubevisste man møter og en annen teori er at det er noe som er lagret i vårt DNA.
Det vanlige i terapi er at pasientene begynner å bli bedre når glemte traumer eringres og oppleves på nytt følelsesmessig, en prosess som kalles katarsis.
Denne terapiformen kan hjelpe mange, spesielt pas. med emosjonelle og psykosomatiske forstyrrelser. Den er også svært nyttig gor påvisning og avbrytelse av stadig tilbakevendende destruktive mønstre, som f.eks. stoff- eller alkoholmisbruk og problemer med mellommenneskelige relasjoner.
«Det eneste som er viktig er å lære av fortiden, ikke å gruble eller føle skyld»
