Den kinesiske akupunkturen kan med sikkerhet dateres 2000 år tilbake i tid. Noen mener at akupunktur faktisk ble praktisert i Kina for 4000 år siden. Selv om akupunktur er en gammel behandlingsform, ser det ikke ut til at den har vært kjent i andre deler av verden før i nyere tid.
Østen
Den tradisjon som mange i dag assosierer med tradisjonell kinesisk medisin knytter seg til den mytiske Gule keiseren som forfattet verket ”Huang-di Ne- jing” (Gule keisers klassiker), som er en samling skrifter nedtegnet mellom årene 300-100 f. Kr. Dens teoretiske formuleringer er grunnleggende medisinske ideer utviklet og senere videreutviklet av nye tenkere.
Akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin stod ikke høyt i kurs i Kina mot slutten av keisertiden på slutten av det 19. århundre og fram til 1949. Etter maktovertagelsen i 1949 tok Mao til orde for å hente fram det beste i de gamle metodene og utvikle dem videre i samspill med vestlig medisin. Etter brede undersøkelser av virkningene av de gamle metodene bestemte Sentralkomiteen i 1958 at moderne og tradisjonell medisin skulle nyte like stor respekt og ha like stor plass i det kinesiske helsevesenet. Fra da av har Kina hatt egne medisinske høyskoler i tradisjonell medisin og er et av få land i verden som har løftet sin folkemedisinske tradisjon opp på universitetsnivå. Over en tredjedel av kinesiske leger i akupunktur og kinesisk urtemedisin arbeider i det kinesiske helsevesenet sammen med leger utdannet i vestlig medisin.
Akupunkturen spredte seg i århundrene etter Kristi fødsel til andre asiatiske land, og i dag har land som Japan, Korea og Vietnam flere hundre år gamle akupunkturtradisjoner.
Vesten
Akupunkturen ble brakt til Europa av jesuittmunker på 14- og 15-hundretallet. De første nedskrevne ord om bruk av akupunktur i Vesten stammer visstnok fra Dr Berlioz ved Paris medisinske skole i 1810. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved flere universitetssykehus i Paris.
Den første kjente britiske akupunktør var John Churchill som i 1821 publiserte en serie resultater fra behandling av bl.a. reumatiske lidelser med akupunktur. En annen britisk lege, John Elliotson, brukte akupunktur mot en rekke lidelser. I en studie publisert i 1827 konkluderte han med at dette var en akseptabel og effektiv behandlingsmetode for flere tilstander. Akupunktur ble nevnt allerede i den første utgaven av det medisinske tidsskriftet ”The Lancet” i 1823. Og så tidlig som i 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for den medisinske doktorgrad i Uppsala.
I moderne tid ble akupunktur gjenoppdaget da fire kjente amerikanske leger i 1971 besøkte Kina for å studere den kinesiske akupunkturmetoden. Ved hjemkomsten skal den ene, New York legen Samuel Rosen ha uttalt: «Vi er idioter hvis vi ikke undersøker dette nærmere. Og idioter er vi ikke».
President Nixons besøk i Kina i 1972 bidro til et mer åpent Øst-Vest forhold – og et resultat var at virkningene av kinesisk akupunktur spredte seg raskt i Vesten. Akupunktur er senere blitt svært populært i Nord-Amerika og flere forskningssentra er involvert i å evaluere effekten av akupunktur og analysere de grunnleggende fysiologiske mekanismene involvert. I flere av USAs stater er akupunktur offentlig regulert og i 1997 arrangerte Nasjonalinstituttet for helse (National Institutes of Health – NIH) en internasjonal konsensus-konferanse om akupunktur.
Norge
I Norge vet vi at akupunktur ble benyttet på Rikshospitalets øyeavdeling i 1864. Men den store interessen for akupunktur her til lands startet først etter at en norsk legegruppe var i Kina på begynnelsen av 1970-tallet. En av disse var pionéren professor Birger Kaada som har levert et betydelig bidrag til forståelsen av akupunkturens smertehemmende mekanismer. Han mente at tradisjonell kinesisk-medisinske forklaringsmekanismer var et produkt av gammel sivilisasjon som ikke hadde mulighet til å profittere på moderne vitenskap. Han bidro blant annet til det skillet som i dag finnes mellom de som godtar og lærer akupunktur på dens opprinnelige premisser og de som lærer såkalt ”medisinsk” akupunktur. På grunn av de vitenskapelige forklaringsmekanismene i ”medisinsk” akupunktur har denne formen vært lettere å akseptere, og Norske legers forening for akupunktur begynte på 1980-tallet å undervise i ”medisinsk” akupunktur. Disse kursene er godkjent som en del av allmennlegeutdanningen, og Rikstrygdeverket har siden begynnelsen på 1980-tallet godtatt akupunktur som en alminnelig legebehandling.